Mitt utgangspunkt for å lage musikk, kunst og andre sprell med digitale verktøy sammen med barna er at det først og fremst skal være å lett å komme i gang. Inspirasjonen renner fort ut i sanden om man må bruke lang tid på å finne frem ledninger eller lade batterier til videokameraet. Etter min mening må utstyret være enkelt å ta i bruk, og man bruker det man har.
Jeg har lenge vært nysgjerrig på hva man trenger av utstyr for å lage videosnutter sammen med barna. Ettersom jeg nok er noe over gjennomsnittlig interessert i tekniske aspekter ved lyd og bildeproduksjon og har en del utstyr liggende, slo det meg at jeg nå hadde muligheten til å finne ut om det er kvalitetsmessig forskjell å snakke om på resultatet om man bruker enkelt (og billig) utstyr sammenlignet med noe mer teknisk og dyrere utstyr.
Vi bestemte oss for å teste det ut ved å lage en digital fortelling. Om du ikke har hørt om fenomenet før, kan du lese litt om det her. I korte trekk er det en filmsnutt der man har lest inn en fortelling og visualiserer den med stillbilder.
Digitale kaktuser
Sverre (7 år) bestemte selv tema for sin digitale fortelling. Han valgte å fortelle litt om sin begynnende kaktus-samling. Da vi gikk i gang, tok han raskt kontroll. Han skrev ned manus. Han bestemte deretter hva han skulle ta bilde av, og hvor mange bilder han ville trenge. Bildene tok han også selv – først med iPhonen, deretter med et digitalt speilreflekskamera. Han leste inn fortellingen direkte inn i den interne mikrofonen på telefonen, og deretter på nytt inn i en digital lydopptaker. Som alltid forsøker vi å være ganske effektive når vi gjør slike eksperimenter. Det hele var unnagjort på en liten halvtime. Jeg har ikke laget digital fortelling med lillebroren hans ennå, men jeg ser for meg at Sjur (5 år) trolig måtte hatt noe mer hjelp underveis enn det Sverre måtte. Utfordringen lå i at vi skulle lese inn den samme fortellingen to ganger, og da må man nesten kunne lese… derfor ble det med Sverre denne gangen.
Her kan du se hans digitale fortelling «Kaktusene mine» i iPhone-versjon, og i Canon/Zoom-versjon.
Vi lagde musikken sammen i Garageband, og jeg klippet raskt bildene og lydinnspillingen i iMovie. Jeg brukte gjennomgående bildeeffekten kalt Ken Burns (oppkalt etter den legendariske dokumentarfilmskaperen) for å få frem en følelse av bevegelse til tross for at man bare ser en rekke stillbilder. Jeg valgte å ikke klippe bort kremting, små pauser og slikt i lydopptaket. Jeg syns selv tittelsekvens-funksjonen i iMovie er litt knotete, så jeg brukte heller programmet Pages til å kjapt lage et tittelkort. Alle disse programmene har du forresten tilgang til dersom du har en iPhone eller iPad. Jeg eksporterte ut filmene i noe redusert kvalitet med tanke på at de skal kunne lastes raskt inn på nettsiden.
Hva tenker jeg etter å ha gjennomført dette eksperimentet?
Jeg har inntrykk at mange tror man må ha en veldig teknisk kompetanse for å lage slike små digitale fortellinger. Man tror kanskje det er vanskelig å sette seg inn i diverse utstyr og programmer, eller at man trenger en hel haug med dyrt utstyr for å få det til å se bra ut – og man lar kanskje derfor heller være enn å forsøke… Det er jo i så fall litt trist. For det er utrolig spennende å la barnas egne tanker komme til uttrykk i denne formen.
Etter å gjennomført denne testen er jeg ikke lenger i tvil at dersom jeg skulle lage flere digitale fortellinger sammen med barn hadde jeg nok i privat sammenheng brukt telefonen, mens jeg i barnehagekontekst hadde valgt å bruke iPaden*.
Når det gjelder eventuelle kvalitetsforskjeller mellom iPhone og iPad så vil det først og fremst dreie seg om hvilken versjon av enhetene man bruker. Jeg har en iPhone 5s, og syns den funker helt fint – og jeg syns den tar bedre bilder enn min iPad. Dersom du vil se en sammenligning mellom iPhone og iPad ta en titt her.
Det er ingen tvil om at bildene tatt med Canon-kameraet er av langt bedre kvalitet enn bildene tatt med iPhone. Slik som Sverre valgte å plassere kaktusene i forhold til sollys, ble det nok i meste laget med motlys, og det er tydelig at det ikke er fungerer så godt med mobilkameraet. Når det gjelder ferdig film, er nok det som overrasket meg mest er hvor god lydkvalitet vi fikk da vi brukte telefonen som opptaker. Jeg har selv brukt Zoom-opptakeren i mange sammenhenger, og har alltid vært fornøyd med resultatet. Når det gjelder lyden på filmene i denne testen, er jeg på nippet til å si at lydkvaliteten på iPhone-versjonen av filmen er bedre enn på Canon-versjonen. Det hadde jeg ikke trodd på forhånd.
Det skal sies at Sverre selv foretrekker bildene tatt med iPhone, og syns også lydkvaliteten er bedre på samme film. Han syns også det var lettere å ta bildene med iPhone.
- Apper/Programmer: Pages, Garageband, iMovie,
- iPhone
- Zoom H2 digital lydopptaker
- Canon 550D digitalt speilreflekskamera
Senter for IKT i utdanningen har masse bra informasjon og tips om å lage digitale fortellinger sammen med barna i barnehage. Ta en titt her.
* Når det gjelder bruk av iPhone vs iPad i barnehagesammenheng, anbefaler man ikke at ansatte bruker telefonen (iallfall ikke dersom det er snakk om private telefoner) i forbindelse med f eks dokumentasjon. Dersom man jobber i barnehage, og vil lage digital fortelling, vil iPaden fungere helt fint.